Arrow Fat Left Icon Arrow Fat Right Icon Arrow Right Icon Handelkurv Icon Close Circle Icon Expand Arrows Icon Facebook Icon Instagram Icon Hamburger Icon Info Icon Down Arrow Icon Mail Icon Mini Cart Icon Person Icon Ruler Icon Search Icon Shirt Icon Triangle Icon Bag Icon Play Video

Bærekraft

Giftige Undebukser - Starten på det hele. 

En gang på tidlig 2000 tallet var det en stor sak om et kjent undertøysmerke som hadde kjemikalier som kunne gjøre menn sterile. Dette var overskrifter, og fakta ligger vel litt unna dette som sannhet. Poenget er at det var overskriften som tente en glør inni meg. Jeg hadde født mitt første barn, og som mange andre småbarnsmødre gikk jeg veldig opp i at min nyfødte kun skulle få det beste. Bare økologiske hjemmelagde pureer, amming, natur bleier (ja, ja det ble med innkjøp og tanken, før jeg innså min begrensning og solgte det på Finn.no), skinnfell fra Nøstebarn til hjemmelaget kurvseng osv. Jeg trodde jeg hadde tenkt på alt. Men så kom altså dette sjokket med Bjørn Borg underbuksene. At det ble brukt giftige kreftfremkallende fargestoffer og kjemikalier i tekstil som nærmest ble fraktet intravenøst inn i blodomløpet var ett skrekkscenario. Og tanken som slo meg var - Hvorfor? Hvorfor bruker de det? Det var selvfølgelig ikke så enkelt. Det er mer drevet fram av forretningsmodellen til flere som presser underleverandører på pris. Og ved å bruke billig kjemikalier og farge, så er det noe som må ta regningen- nemlig vår helse. Det var her det altså startet. Jakten på de rene tekstilene, uten giftig kjemikalier og fargestoffer. Når jeg først hadde blitt oppmerksom på det begynte det å påvirke handlemønsteret mitt. Noen år senere, da jeg startet å jobbe i motebransjen, kom dette opp igjen, og jeg tenkte at hvis jeg skulle jobbe med tekstil og mote så skulle jeg gjøre det på min måte og at mine kunder ikke skulle ble syke av å bruke mine produkter.

Det er fremdeles ikke lett, men jeg kan fortelle deg at mye har skjedd på de snart 10-15 årene siden denne overskriften røsket tak i meg. Organisasjoner som feks Textile Exchange, http://textileexchange.org, har fokus og sertifiseringer på bla. farger og kjemikalier. De fabrikkene jeg jobber med er alle sertifiserte. Det er en av de faktorene som gjør at produktene koster litt mer, men jeg er opptatt av at vi skal betale det det koster å ha en sunn produksjon som hverken setter din eller fabrikkarbeiderens helse på spill. 

Det er ikke bare kjemikalier og fargestoffer som er viktig for at et produkt skal være bærekraftig. Det handler også om handlemønster, det å rydde opp etter seg og at vi ikke bruker opp naturresursene våre uten og erstatte det vi høster.

 

Bondevett 

Det handler om å rydde opp etter seg. Rydde fullt og helt, og ikke delvis. Vi må sørge for at søppel ikke bare blir flyttet fra ett sted til ett annet, men at det blir sortert og ryddet dit det hører hjemme. Dersom tekstiler ikke brytes ned, men samles opp på søppelplasser eller i havet, så har vi ikke ryddet, vi har bare flyttet rotet. Og hvis rotet ikke brytes ned, eller resirkuleres, så fyller vi bare opp mer og mer på søppelfyllinger, i havet og i naturen. Det å kaste ting som ikke brytes ned er å overlate rot til andre. Til barna våre. Det blir ikke borte, for vi har ikke ryddet ferdig. Det viktigste bidraget til alle oss konsumenter er først og fremst å skape mindre rot. Du må handle med hodet ikke bare med hjertet. De fleste av oss har ett sug og ett begjær etter nye og flotte ting. Ved å ønske deg noe, spare til noe som du kanskje ikke har råd til å unne deg så ofte - det gir en stor glede. Det er en grunn til at man gleder seg til jul. Da får man kanskje det man ikke tar seg råd til å kjøpe selv, eller at man ønsker seg en stor gave i stedet for mange små. Ta med deg denne gleden inn i din hverdag. Planlegg hva du ønsker deg, sett det på en liste og spar sånn at du kan kjøpe plagg av høy kvalitet. Da vil du kjøpe noe du har glede av lengre og som du vil føle stolthet ved å bære. Da har du handlet med både hodet og hjertet. Du sparer miljøet ved at du har ett lavere forbruk, og du tilfredstiller hjertet ved å unne deg noe flott.

Det må være balanse mellom å så og høste. Vi kan ikke høste uten å legge til rette for tilsvarende vekst der man har høstet. Å høste mer enn du sår er rovdrift. Alle bønder vet det. Når vi produserer varer, så forbruker vi ressurser. Og måten å få dette billig på er å ikke bruke penger på “å legge til rette for tilsvarende vekst”. Alle former for fibre som spinnes til tråder og brukes i klesproduksjon må derfor komme fra fornybare og nedbrytbare ressurser. Det må produseres på en måte som ikke ødelegger eller bruker opp råvarene. Dersom vi for eksempel bruker rent vann i prosessen, må rent vann tilbakeføres. Også i u-land. Dyrkes det bomull eller gress til sauer, må området forvaltes slik at produksjonen kan fortsette og ikke legges brakk når man har høstet. I dag driver vi rovdrift på naturområder i høyere hastighet enn vi bevarer dem. Og det gjør vi for å holde produksjonskostnadene nede. Det er å høste mer enn du sår. Da blir det til slutt tomt, det sier seg jo selv!

Så det er en holdningsendring hos deg og meg som må til. Billigkjedene tar ikke det ansvaret. De skal tjene penger, men med ett sunt bondevett kan man se inn i butikken og skjønne at problemet ligger i massene som produseres. Tenk deg de store billigkjedene. Hver butikk er fylt opp av klær. Hver sjette uke byttes klærne ut med nye klær som skal fylle hele butikken. Det er mye tekstil. Så kan du gange denne butikken med tusenvis av butikker av samme type, spredt ut over hele verden. Alle skjønner at det er mengden av billige tekstiler, produsert i dårlig kvalitet sånn at du raskt må tilbake og kjøpe mer, som er det største miljøproblemet. Disse billigbutikkene er ikke interessert i miljø. Hadde de vært det hadde de lagt om hele forretningsmodellen sin slik at de faktisk sår det de høster. 

 

Vær opptatt av kvalitet, ikke kvantitet. Ta vare på klærne dine. Lever du etter disse enkle prinsippene så sparer du miljøet og du lever mer bærekraftig.