Arrow Fat Left Icon Arrow Fat Right Icon Arrow Right Icon Handelkurv Icon Close Circle Icon Expand Arrows Icon Facebook Icon Instagram Icon Hamburger Icon Informasjon Icon Down Arrow Icon Mail Icon Mini Cart Icon Person Icon Ruler Icon Søk Icon Shirt Icon Triangle Icon Bag Icon Play Video

News

Samarbeidspartnere

Noe jeg virkelig er opptatt av er å produsere der de forskjellige dyrene har sin opprinnelse slik at jeg støtter lokal produksjon. Norge har en fantastiske ullfibre som er vannavstøtende og slitesterke. Det passer perfekt til ytterplagg, arbeidstøy og sportstøy. Det er også noen bønder som har mohairgeiter som er en mykere ull som passer godt til klær du kan ha rett på huden. Telespinn, Rauma og Hillesvåg er spesielle. De har tatt på seg den viktige oppgaven og drive lokale spinnerier med ull fra norske dyr, og kontrollerer hele prosessen selv. Dette er en industri det er viktig å bevare; mye av vår kulturarv ligger i den. Det er også den mest gjennomsiktige måten og produsere på, fordi man har full kontroll på hele verdikjeden. Man vet med sikkerhet hva slags ull som er brukt, hvilke fargestoffer og prosesser ullen har gjennomgått før den blir til garn. I tillegg til disse tre produsentene har jeg også brukt Sandnes Garn som har produsert garn i Norge siden 1888.

Jeg besøker alle steder jeg produserer, uansett om det er i Norge, Nepal eller Italia. Hvis jeg ikke sjekker fabrikkene eller underleverandørene mine, kan jeg ikke være sikker på at de driver etter min standard, som også er din standard og forventninger. Du skal føle deg trygg på at jeg gjør jobben min, sånn at du kan handle Nina Skarra med god samvittighet. Det betyr at jeg sporer alle ledd så godt som det er mulig. Det er ikke alltid det er mulig med 100% sporbarhet, spesielt på ull. Men da sørger jeg for at alle sertifiseringer er etter best mulige standard. Under kan du lese litt om de forskjellige samarbeidspartnerene min, og du kan trykke deg videre til deres sider om du ønsker det.

Telespinn i Telemark (www.telespinn.no) driver ett spinneri hvor de vasker, farger og spinner mohairgarn i flere tykkelser. Alt fra Fivrel som er er ett tråds garn til Pan som er ett tykt tre tråds garn. Marigarnet er mykt og som du kan ha rett på kroppen. Det blir også mykere når du vasker det. Jeg har brukt dette garnet i flere av plaggene i strikkeboken min, Nina Skarra Strikkebok, som kommer ut i februar 2017 på Cappelen Damm forlag. Jeg kommer til å bruke det til flere plagg på siden min her også fordi jeg har forelsket meg så i dette garnet – i Telemark, kvinnene på gården og gården i seg selv, at jeg sitter i leiligheten min Oslo og leter på Finn.no etter en forlatt fjellgård jeg kan pusse opp og flytte inn i. Det er noe med fjellet, fjordene og husdyr som gjør en lykkelig.  Selv om jeg er en typisk byjente, så er det i naturen jeg finner roen og inspirasjon. Telespinn - norsk ull

Telespinn gård i Telemark, www.telespinn.no - foto Nina Skarra

Hillesvåg Ullvarefabrikk, www.ull.no, er en annen produsent som bruker norsk ull og har lokalt spinneri på Vestlandet hvor de spinner etter norske tradisjoner. Familiebedriften har laget kvalitetsprodukter av ull i fire generasjoner. Garnet og ullen produseres etter god gammel metode av mennesker som har følelse for ullen og tråden. De over 100 år gamle maskinene er fremdeles i drift og deler av prosessen er fremdeles manuell. Det gjør at denne kvaliteten er ekstra god. Den norske ullen er fantastisk til yttertøy og sportstøy.

 

                 

Bildet hentet fra Hillsvåg Ullvarefabrikk sin hjemmeside - www.ull.no 

Rauma er ett norsk spinneri, som har spunnet garn siden 1927 etter norske tradisjoner. www.raumaull.no. De gjør hele prosessen fra ull til produkt. De har i tillegg til norsk ull, importert Alpakka fra Peru. Den er helt fantastisk luftig, og jeg har i strikkeboken brukt den til en lun vintergenser. Det er som å ha på seg varm luft!

 

          Rauma Ullvarefabrikk

Rauma Ullvarefabrikk - www.raumaull.no 

 

Sandnes garn, www.sandnesgarn.no, som opprinnelig het Sandnes Uldvarefabrikk har produsert garn i Norge siden 1888. De har mange varianter av merinoull, silke, alpakka og ren ull. Jeg har falt veldig for silk mohair og har strikket opp en baggy genser i jordbærrød farge som er myk nok til å ha rett på huden. Du finner oppskrift og garnpakke i nettutikken min. Den kommer i fler farger, har deilig stor hals i perlestrikk og er stor og romslig uten at den er formløs. I strikkeboken fra Cappelen Damm, Nina Skarra strikkebok, er det flere godbiter fra Sandnes som teststrikkerne som strikket prøver for oss i sommer har bestilt oppskrift og garn på for å strikke opp til vinteren. 

 

 

Fortsett å lese

En strikkebok blir til!

Det var aldri ment å bli en hel bok. Kun et par design på en genser, noen justeringer på en jakke jeg hadde begynt på ett par år tidligere, noe mindfullness og pirkearbeid for stressmestring. Men sånn er det altså, en begynnelse som får en uventet reise og ender opp til ett produkt jeg er utrolig stolt av - Nina Skarra Strikkebok.

Høstferien 2016 dro jeg med familien til Rondane. Det var en stund siden jeg hadde jobbet med strikk og savnet hadde begynt å melde seg. Naturen i fjellet inspirerte meg til å jobbe med strukturer. Tanken gikk med en gang til ull og strikk. Fargekombinasjonene i fjellet på høsten var spennende. Kontraster mellom blek mosegrønn, skarp rød, lys grå og sort satte tankene sammen med strukturer som fletter, kurver, rå ull, myk ull, hårete, glatt, tynn tråd og tykke pinner. Uendelige variasjoner. Akkurat som naturen. Det er en av grunnene til at jeg er så glad i strikk. Som designer er jeg veldig opptatt av form, men kunstneren i meg elsker detaljer. Det er derfor kombinasjonene i denne boken består av mange relativt enkle oppskrifter, men med detaljer som gjør at du må regne med å bruke litt tid på en del av plaggene. Det er  “wearable arts”. Når man putter såpass mye tid inn i ett plagg er det viktig at man bruker garn av høy kvalitet slik at det varer lenge. Vi er heldige som har noen produsenter i Norge som legger vekt på å bevare våre tradisjoner med å spinne garn av norsk ull. 

 

Jeg har jobbet i lang tid med å utvikle design, detaljer, garnkombinasjoner og fargevalg. Det er viktig for meg at boken har flere typer design for å favne flere og at du som kjøper boken skal kunne strikke opp mange av oppskriftene uten at garderoben din ser lik ut og uten variasjon. I denne boken er det noe for fest, hverdag, hytta, stranden og bylivet. Det vil være teknikker du kjenner godt fra før og kanskje noe du aldri har sett før. Jeg har skrevet mer enn det som er vanlig i en strikkebok. Det er fordi jeg har ønsket å formidle litt om hvem jeg er og hvordan jeg tenker når jeg jobber kreativt. Jeg håper det vil inspirere deg. Fordi bærekraft er noe jeg brenner for har jeg ønsket å skrive litt om mine tanker rundt dette. Strikking er en fantastisk tradisjon som jeg har gitt noen nye uttrykk, og som jeg håper du vil kose deg med og nyte godt av. God strikk!

Fortsett å lese
  • Farger
  • Forfatter
    Nina Skarra

Farger

Farger kan gi selvtillitt og skape en identitet. Jeg har en venninne som elsker fargen rød. Hun jobber med kunst og kler seg alltid elegant. Hun kan komme i en knall rød drakt, valsende ned gaten en grå hverdag og lyse opp. Det er modig. Hun tør å være synlig. De fleste av oss tør ikke det. 

Harrods gjorde en undersøkelse for ca 10 år siden hvor de gjorde en fargeanalyse på solgte plagg. Ikke overraskende var fargene hvitt og sort de som solgte best. Når jeg hadde kolleksjoner til salgs i nær 50 butikker I Norge var fargene beige, blått, hvitt og sort det butikkene valgte for å ha i sine butikker. De flotte fargene jeg hadde vist på catwalken ble ikke tatt inn i butikk, men brukt av kjendiser som lånte fra showrommet mitt. Jeg ble kontaktet av flere kunder som ønsket seg plaggene de hadde sett på nettsiden min, på kjendiser eller i blader. Men produksjon blir satt etter hva jeg selger til butikkene som tar inn klærne mine. Jeg skal ikke si at dette ene og alene var med på å bestemme hva jeg valgte å gjøre videre, men hensynet til at klærne skulle passe for alle skapte begrensninger for min skape glede og kreativitet. 

              

Jeg ønsker å skape signaturplagg for en basis garderobe. Signaturplagg har farger. Det er der man kan tørre og feks velge rød. Ikke en hel rød drakt som min venninne, men kanskje en knall rød veske, et skjerf eller en strikkegenser.

Fortsett å lese

En historie om Nepal

I 2012 fikk jeg en forespørsel fra Norges Blindeforbund om jeg kunne tenke meg og designe ett ullskjerf for dem for å hjelpe "unødvendig" blinde i Nepal. Unødvendig blinde? Hva er det, tenkte jeg.

         http://reoslo.no/content/uploads/2013/08/iCare-Scarf-header-850X400.jpg nina skarra

I fattige land mister mange synet i ung alder på grunn av grå stær. 32 millioner mennesker er unødvendig blinde og 80% av disse bor i Nepal. Det er en grusom skjebne for en som bor i ett av verdens fattigste land. Det er livsviktig at alle har arbeid, og det at man ikke kan jobbe betyr at man blir en belastning for sin familie, og lokalsamfunnet man bor i. Ved hjelp av en enkel øyeoperasjon, som er over på få minutter, kan mange av disse få synet tilbake. Gjennom iCare bidrar Norges Blindeforbund til å utrydde unødvendig blindhet i verden. 300 kr fra hvert skjerf går til å dekke en operasjon. Ett skjerf gir ett nytt liv for en som trenger det aller mest. Det er ett prosjekt som ligger mitt hjerte nær og jeg er utrolig stolt av å være en del av det. Du kan lese mer om iCare prosjektet her.                                   

https://nina-skarra.myshopify.com/blogs/news/en-historie-om-nepal-og-ullskjerf  

Humanitært arbeid, bærekraft og produksjon - bilde fra mitt fabrikkbesøk i Nepal.

Etter jordskjelvet I 2015 ble jeg kontaktet av fabrikkeierne jeg hadde besøkt sammen med Blindeforbundet, og som produserte skjerfene for iCare. De fortalte at de var hardt rammet og spurte om jeg kunne hjelpe. Flere av deres fabrikkarbeidere bodde og kom fra landsbyer som nå lå i grus. Noen av disse familiene hadde jeg selv besøkt. Etter arbeidet jeg har med Blindeforbundet har jeg stor respekt for hva det ligger i å drive en humanitær organisasjon. Mitt bidrag er derfor å produsere på de samme fabrikkene som Blindeforbundet slik at jeg skaper faste, stabile arbeidsplasser. Jeg har derfor begynt å produsere egne skjerf med ett litt annet design enn iCare skjerfene. 

Årets vinterkolleksjon er nå klar for salg. Alle ullskjerfene er laget i 100% kashmir fra fjellgeiter i områdene rundt Nepal. Ullskjerf til dame kan brukes som sjal og stort skjerf. Det kommer i fargene rød, mørk mose, blå og rosa. Vi har også et rutete skjerf som er litt smalere og passer godt til herre. Ullskjerf til herre kommer i kombinasjonene mørkgrå/lysgrå og blå/beige. 

  https://nina-skarra.myshopify.com/admin/products/8216535880 kasmirskjerf         https://nina-skarra.myshopify.com/admin/products/8216643848 kashmirskjerf herre

 

Fortsett å lese

Back to my roots

Da jeg startet dette eventyret, var jeg mest opptatt av formgivning og det å uttrykke meg i tekstil. Jeg falt fort for strikk. Det er kanskje fordi det er en måte å skape sitt eget uttrykk fullt ut på. Vanligvis når du kjøper tekstil er mye av uttrykket allerede bestemt, og som du viderefører i ditt eget uttrykk. Men med strikk starter du med en trå, for så en til og en til. En maske, satt sammen med en annen, hvor du har uendelige variasjoner og muligheter. Som kunstner er det viktig for å ha kontroll på hele prosessen. Det er utviklingen, og produktutviklingen at magien for å oppnå noe unikt skjer. Det er den delen av prosessen jeg liker aller best. Der du kan oppnå fullstendig lykke når alt stemmer, men også total skuffelse de gangene det ikke blir sånn som jeg har sett det for meg i mitt hodet. For det er sånn det er, Et bilde i mitt hodet, som jeg prøver å skape til noe man kan ta og føle på og ha på seg. Det er derfor mange timer som ligger bak hvert plagg. Det er ikke laget for at du skal kjøpe det for så å gå lei å kaste det, det er laget for at du skal investere i det, og at det skal vare livet ut.

 

Det er arven fra min farmor og mor som har gitt meg interessen og respekten for tekstiler, klær og stil. Selv om mange nok tror at jeg bruker mye tid hver morgen på å nøye plukke ut det jeg skal ha på meg, opplever nok de fleste som møter meg å bli litt skuffet. Jeg går ikke kledd som en fashionista. Kanskje fordi jeg jobber med så mye farger og tekstiler at jeg trenger å være nøytral i hverdagen. Kun når jeg har “fri” og skal møte venner på middag eller på date med mannen min bruker jeg tid på å pynte meg. Det at jeg har en bevist tanke på hvem jeg er, og hvorfor jeg kler meg som jeg gjør, gjør at det er enkelt å ha en smal garderobe med plagg jeg trives i. 

 

Farmor var alltid velkledd, selv om hun ikke hadde penger. Hun levde i etterkrigstiden i en liten leilighet med mann og tre barn. Det er noe med den tiden. At kvinner med respekt for seg selv ikke gikk ut uten leppestift, og menn aldri ut uten hatt. De hadde en respekt for seg selv, om å se velstelte og respektable ut. Det er noe med den tiden jeg beundrer. Det handler om verdier. Det handler om å se forbi merke på plagget, men på plagget i seg selv. Hva slags materiale er det laget av, hvor god er passformen, og hvordan er sømmene. Så hvorfor har disse verdien blitt borte? Hvorfor leter vi ikke etter plagg med kvalitet eller holdbarhet når vi handler? Handler det om penger? 

 

Å konstant være ny, og å være i forkant, det er det mote handler om. For ca. 30 år siden skjedde det noe med handlemønsteret vårt. Vi ble introdusert for ett nytt forretningskonsept. Der produktene ikke var laget for å vare, men for at vi skulle forbruke. Vi fikk tilgang til billige klær som kopierte det vi så fra moteverden i Paris, London, Milano og New York. Og vi gikk amok. Uten tanke på konsekvenser, løp vi til butikkene og hamstret opp å fylte opp garderobene våre. Vi hadde alle råd fordi det var billig. Vi hadde plutselig mulighet til å være en del av det vi tidligere bare hadde beundret i motebladene. Vi kunne ikke tro hvor heldige vi var og hvilke smarte kjøp vi klarte å kapre til oss. Vi sluttet og si takk når noen ga oss komplementer på at det vi hadde var fint, men svarte stolt 49,90 fra den eller den billigkjeden. Som om vi var noen med nese for god butikk. Men alt har sin pris. Og alle våkner så smått opp etter festen. De fleste av oss med en litt skamfull følelse når vi ser at de fattigste i verden har betalt prisen vi ikke var villig til å betale. Jorden som generasjoner før oss har stelt og tatt vare på, er blitt rasert og utnyttet. Det er derfor vi må tilbake til røttene vår. Ta tilbake den integriteten og kunnskapen som våre foreldre og besteforeldre hadde. Vi må tilbake til deres verdier. Det er det som er nytt, innovativt og i forkant. Det er det som er klasse. Det som er stil. Og til syvende og sist er stil viktigere enn mote.

Fortsett å lese

Telespinn - norsk garn

Telespinn - norsk garn

Norsk ull - småskalaleverandører 

Vi er heldige som bor i ett land hvor vi har en kultur for å bruke ull. Det er et av de beste fibrene, både når det kommer til komfort, funksjonalitet og design. Det holder på varmen selv når det er fuktig, og heng det ut til lufting innimellom, så fjerner det all lukt og du trenger ikke å vaske så ofte. Legg det inn i skapet isteden for å la det henge, da drar ikke genseren seg og du bevarer fasongen i plagget. Når plagget ikke lenger holder stand kan det resirkuleres, og er helt nedbrytbart. 

Det finnes utallige kvaliteter. Og det er ikke bare ull fra sau som har disse fantastiske egenskapene, men også ull fra alpakka, geit og lama. Alle de forskjellige dyrene og rasene har sine spesielle kvaliteter. Noen passer best til ytterplagg, noen tykke gensere og sokker til ruskevær, andre passer best til myke gensere, undertøy eller luftige plagg til lange sommerkvelder.

                                

Siden jeg brenner for lokal produksjon og viktigheten med å bevare norsk kulturlandskap har jeg valgt å bruke norske garnprodusenter i denne boken. Kulturlandskapet er et symbol på det bærekraftige jordbruket, der husdyrene har nøkkelrollen i forvaltningen av utmarka, og for at den ikke gror igjen og blir til krattskog som fortrenger dyrearter som i årtier har vært avhengig av denne type landskap for å overleve. Forvaltning av kulturlandskapet handler også om å gjøre Norges natur tilgjengelig for folk. Gjennom å vedlikeholde en infrastruktur og en tilstedeværelse over hele landet.

Det har vært gøy å bli kjent med og teste ut utallige typer garn, og jeg har landet på en håndfull - Sandnes garn, Rauma, Hillesvåg, og Telespinn. 

 

Telespinn, var jeg så heldig å få besøke, og jeg ble så forelsket i gården i Telemark at jeg fikk lyst til å flytte ned og skaffe meg både fjellgård og geiter. De har ett fantastisk spenn i farger og har for det meste mohair fra geiter i Norge. Kvaliteten blir mykere etter vask og bruk, og vi har valgt å strikke opp vår spesielle vevde teknikk i garnet fra Telespinn i tillegg til flere andre plagg.

             

«Telespinn har sitt utspring i verdiskapingskjeda; frå “jord til produkt”. Vi ynskjer å ta naturressursane i bruk, oppretthalde husdyrproduksjon som næring og halde kulturlandskapet i hevd. Kulturlandskap omfattar alt landskap der menneske har påverka og utnytta ressursane. Såleis er kulturlandskap forma gjennom eit samspel mellom natur og kultur frå istid til notid.» Fra nettsiden til www.telespinn.no

 

I mye av ullindustrien idag er det ingen sikker sporing gjennom hele kjeden fra sau til forbruker, bortsett fra hos små lokale produsenter som klipper, karder, vasker, farger og spinner ullen selv. Store produsenter av garn som kjøper ull fra utlandet har ikke 100 % gjennomsiktighet eller kontroll i hele kjeden sin. Så fort ulla fraktes fra bonden og over fra et produksjonssystem til et annet, er det ingen garanti for at den ikke blir byttet, eller tilført noe som ikke dokumenteres. Derfor er det vanskelig og vite hva garnet egentlig inneholder til slutt. Mange produsenter som driver i stor skala og kommersielt, kjøper inn store partier fra utlandet. Prisen blir derfor mye rimeligere enn lokale produsenter fra Norge. Det er helt nødvendig når man driver kommersielt, og man trenger mangfold. Det som er viktig for oss forbrukere er at vi ikke sammenligner eller måler priser mellom kommersielle produsenter og små lokale produsenter. De som driver lokalt må få anerkjennelse for at det er en langt mer

Fortsett å lese